Det flyt nemleg av slike perler i heimen, og det finst vel grenser for kor mange perlebrett ein kan ha. Derfor syntest eg dette var ein herleg ide, og lett gjennomførbar også. Einaste innkjøp var ein svart tynn strikk. Og vips (som Pulverheksa seier når ho tryllar), så var armbandet der.
Dette må vere mitt for det er for breitt og stort til jentene, men dei skal få prøve seg på sine no. Seksåringen klør i fingrane, me må berre kjøpe ny strikk først. For det gjekk med eit lite brett til dette armbandet.
I dag har eg hatt det på meg på jobben. Kanskje litt spesielt, men eg diggar det.
Og det er det viktigaste. Det er nest som å ha med småjentene mine på jobben, dette.
.jpg)
Hehe! Kjenner meg igjen! For noen år tilbake følte jeg at vi hadde disse perlene overalt. Både i løs og fast form.. Og det begrenser seg jo litt hvor mange kunstverk en kan ta vare på til sine gamle dager =) Vi hr også vært hos legen for å fjerne en Nabbi-hundehale fra nesen til veslefrøkna =)Nå har det dabbet litt av på perlefronten, og det er nesten litt trist.. Men hvis jeg viser veslefrøken dette innlegget skal en ikke se bort i fra at perlene kommer frem igjen. Fint ble det iallefall!
SvarSlettGod helg!
Madeleine
Tusen takk for et flott tips! Var inne å leste på bloggen du linket til og leste med stor gjennkjennelse. Dattra mi er i verste perlealder (5år) og vi har usannsynlig mange av dem..
SvarSlettKoselig blogg du har forresten - er må jeg følge med videre.