
Dermed måtte eg opp på loftet å leite etter eit stoff som eg leita som gal etter i butikkane for fleire år sidan. Det var dette blå blomstrete stoffet her. Fyrste gongen eg såg det var i ein interiørreportasje i KK. Stoffet var kjøpt på Åhlens.
Eg fór til vår lokale Åhlensbutikk, men nei. Det stoffet var gammalt, dei trudde iallefall to år, så det var nok dessverre ute av hyllene.
- Søren og, tenkte eg.
Men eg må ha sagt det høgt, for damene bak kassa fekk det føre seg at dei skulle prøve å spore opp nokre restar anten i Norge. Det heile enda med at eg fekk meg fleire meter til ein slikk og ingenting (det var jo eit utgått stoff), og stoffet kom frå andre delar av landet. Sørvis!

Men så var det slik at då eg fekk det heim, så dabba gleda av. Eg syntest ikkje stoffet var så fint likevel. Og slik enda det på loftet.
Så var det dei blå fretexgrytene mine som drog stoffet fram frå gløymselen. Og sanneleg var det blitt lekkert igjen. Ikkje sant?
Så no skal eg prøve å tvinge meg til symaskina mi for å få sydd puter til å ha på kjøkkenbenken. Så slik er det med den saka.
Me får sjå kva det blir til...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar